JEG BLE VOLDTATT

Nok et traume har brått blitt dratt frem fra skuffen. Trodde jeg hadde funnet en måte å takle dette traumet på, men med et slag i trynet var jeg plutselig tilbake mange år.

Årsaken til dette var da overgriperen plutselig dukker opp der jeg jobber. Jeg sto i kassa da jeg la merke til en mann som kom inn i butikken. Kjente ikke helt igjen mannen med en gang, så jeg fortsatte med å ekspedere de kundene som kom til kassa.

Brått står han der rett foran meg og smiler mens han sier :»Hei «. Brått kjente jeg panikken komme, og fortet meg å ekspedere han slik at jeg kunne bli kvitt han. Når han var gått, byttet jeg plass med en kollega og gikk ut på lageret.

Resten av dagen på jobb ble veldig tung for meg. I sjokk prøvde jeg å jobbe videre, mens jeg bare kjente at jeg ville hjem til leiligheten min.

Under kan dere lese hva som skjedde, og som utløste dette sjokket for meg nå mange år etterpå.

VOLDTEKTEN

Året er 1995, jeg er 16 år og skal på helgetur til Bergen for å spille NM for brass band. Jeg gleder meg veldig til å reise på tur meg koselige korpsvenner, og få oppleve dette.

Men dette skal bli en helg som skal brenne seg inn på minnet i mange år. Spille delen av helgen gikk veldig bra, og en opplevelse jeg unner alle korpsglade å få oppleve.

Men helgen har også en mørk side som bare 3 personer vet om. Min romvenninne, overgriperen og meg.

Det begynte veldig hyggelig med brass fest på verftet, med dans og hyggelig stemning. Min romvenninne forlot festen før meg, og jeg skulle gå tilbake sammen med overgriperen og flere andre fra korpset.

Vel fremme ved døra til rommet der jeg bodde, sa jeg god natt til de andre samt overgriperen. Men han hadde andre planer, og fulgte etter meg inn på rommet.

Plutselig holder han meg fast opp til veggen, og prøver å kle av meg trusa for å klå meg i skrittet.

Jeg prøver å dytte han bort, og vri meg ut av armene hans. Jeg må ha ropt høyt, for med ett våkner min romvenninne opp og skremmer han bort.

Tilbake står jeg igjen på gulvet skjelven, redd og bare gråter. Jeg får satt meg ned i en stol, og er livredd. Klarer ikke å få sove den natten, og vil bare hjem til mamma.

Romvenninnen min får lagt seg igjen, og sovner igjen etter alt som skjedde.

På søndags morgen er jeg fremdeles skjelven og i sjokk da vi går ned til frokosten.

Jeg orket ikke å spise mat, og satt bare å så tomt ut av vinduet. Hotellet vi bodde på ser dere under, lå helt nede ved vannet, og hadde en flott utsikt.

Det var ingen som kom for å høre om hvordan det gikk med meg, og hjemturen fra Bergen ble ekstra tung for meg. Husker jeg satt på bussen med klump i halsen, fremdeles i sjokk, og hadde bare lyst til å gråte.

På Hordartun på vei over fjellet, måtte vi stoppe. Veien videre var blitt stengt, fordi at en lastebil hadde sklidd av veien. Vi fikk middag der, og husker vi måtte vente i ca 2 timer før vi kunne kjøre videre.

Fremdeles klarte jeg ikke å slappe av, men bare håpet at vi snart var hjemme på Stathelle. Nok en gang ble det stopp, og da var vi kommet til Haukelitunnellen. Der måtte vi vente på brøytebil, for det var kolonnen kjøring over fjellet.

Kl 05:00 mandag morgen kom vi endelig til Stathelle, og mens jeg ventet på mamma tisset jeg på meg.

Vel hjemme fikk jeg stelt meg, og fortalte mamma hva som hadde skjedd i Bergen. Etterpå la jeg meg for å sove, og sovnet som en stein etterpå.

I frykt for hva som kunne skje om jeg anmeldte dette, lot jeg være å snakke med politiet.

I stede valgte jeg å holde dette skjult for alle rundt meg, og har båret alene på denne hemmeligheten i alle disse årene.

MUSIKK KARRIERE PÅ HYLLA

Etter denne hendelsen, klarte jeg ikke å fortsette i korpset. Det ble så vanskelig å treffe hele gjengen som jeg hadde vært på tur med. Jeg hadde så stor skyldfølelse etter voldtekten, og måtte bare bort fra alt sammen.

Men at det skulle ta over 20 år til at jeg skulle være tilbake igjen, hadde jeg nok ikke sett for meg den gang.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette lange innlegget. Dere mine lesere betyr så mye for meg, og gir meg lysten til å fortsette med dette.

#blogg #hverdag #hverdagsliv #helse #voldtekt #mor #familie #sexogsamliv #minhistorie #torsdag #desember2018 #2018 #foto #samfunn #telemark #norge

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg