Nålebinding er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull. Det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i middelalderen. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus.

Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder ble kalt binding.