Lady Lena Beate Holene

HVOR MANGE BYGGET LEGO SOM BARN ?

Min interesse for lego startet allerede da jeg var barn på 1980-tallet. Gleden over å kunne tømme en kasse med lego utover stuegulvet, og starte i det små med å bygge opp hus og små byer.

Husker jeg kunne holde på med det flere timer hver dag. Jo eldre jeg ble, så dabbet interessen litt av. Men heldigvis tok min mor vare på legoklossene, slik at mye generasjoner kunne ha glede av det.

Nå er jeg blitt voksen, og har tatt opp gleden ved å bygge lego igjen. Det startet med en legobil som min yngste sønn ønsket seg, og det har endt med at jeg bygger lego annenhver helg med han nå. Og det har til nå blitt 6 ulike samlebiler som han har valgt selv.

Samtidig så oppdaget jeg at det fantes Harry Potter lego, og det har til nå blitt en liten samling med slik lego også. Måtte gå til innkjøp av hylle, for å kunne samle all Harry Potter lego på et sted.

Ferdig med en kosepose til baby 0-3 mnd.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå er det kun kort tid igjen til årets to julekonserter skal spilles. Kom og nyt en flott kveld med mye deilig deilig korpsmusikk, og de eminente Operaguttene fra Porsgrunn.

VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE!!!!!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Debatten på NRK i kveld var veldig sterk å se på. De som stilte opp i kveld skulle hatt en stor varm klem, for det stakk så veldig i hjertet å høre deres historier. Og det å se Fredrik Solvang bli så preget da han presenterte de nye tallene, gjorde ekstra vondt å se.

Jeg føler så veldig med de, for jeg vet hva det er å ha dårlig råd. Det å måtte snu på hver krone hver dag, og få pengene til å strekke frem til neste utbetaling. Å måtte gjøre dette hele tiden, sliter veldig på psyken men også på det fysiske. Eller måtte spørre familien om hjelp til handle mat, gjør at man føler skam fordi at man ikke har mer penger.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Man blir veldig stresset av å ha det slik dag ut og dag inn 365 dager i året. Ingen i dette flotte og rike landet vårt skal ha det slik.

Jeg kjente på en stor skuffelse da ingen fra regjeringen ville stille opp i debatten i kveld. Nå er det på tide at alle uføre og pensjonister får en økning på trygdene, slik at man kan leve et verdig liv som alle andre.

Mange av våre flotte pensjonister har vært med på å bygge opp landet vårt etter krigen, og de fortjener virkelig å bli satt pris. Og alle de som av ulike grunner går på AAP, dagpenger eller uføretrygd blir tapere hvert eneste år.

Dette er rett og slett skammelig mener jeg.

Ikkje dytt,
eg må få gå trappa sjøl.
Vil du gå fortare med andre pauser,
så er det greit det.

Ikkje dytt!
Eg må få stå her ei stund,
– kvila, kava, gråta, le.
– Ryggja og setje eine foten ned att på
forrige trinn – kjenna ekstra etter om
eg er ferdig til å gå vidare.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ikkje dytt!
Det er så vondt å snubla.
Eg gjer det likevel, men då er det på
min måte – den er tryggast for meg.

Ikkje tru at trappa er lettare å gå
fordi du veit kva neste trinn heiter.
Men det er fint at du vinkar.

Det er trygt å ha deg saman med meg,
for eg leitar etter nokon å halde i.
Fint å ha nokon stødig bak ryggen,
nokon som kjenner trappa.

Det er tungt å gå åleine,
fint å ha deg der, men ikkje dytt! –
Eg kjem i mitt eige ganglag eg.
Det er fint å sjå at andre har kome seg opp.

Eg er i seget,
men ha tolmod med meg!

Skrevet av: Gudrun Lie Sæther

I kveld har jeg vært en tur i Stathelle kirke, og deltatt på temakveld om Sorg. Psykolog Knut Halfdan Svendsen hadde et flott innlegg om sorg, og hvordan man skal leve med sorg.

Dette traff meg så rett i hjerte, og tårene bare rant da han skulle ha oss til å finne frem et bildet av den vi hadde mistet. Vi skulle kjenne på det vi følte, og anerkjenne følelsene som kom. Det føltes så godt å bare la tårene renne i kveld.

Vi hadde en liten samling etter foredraget, hvor vi fikk snakke sammen og diskutere innlegget etterpå. Kirken stilte med diakoner og prest i kveld som vi kunne snakke med.

Diktet over ble lest opp som avslutning på denne fine kvelden.

Det har vært noen tunge uker her for meg, og da har jeg ikke orket å lage nye innlegg på bloggen.

For 18 dager siden fikk jeg en tung beskjed, om at en som sto meg veldig nær hadde brått gått bort. Det kom som et sjokk på meg, for det var kort tid siden jeg hadde snakket med vedkommende.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det har og er fremdeles helt uvirkelig at jeg ikke skal se vedkommende igjen, eller høre stemmen.

I dag har det vært en tung dag, men samtidig en flott bisettelse som jeg fikk ta del i. Med masse styrke og støtte fra andre, klarte jeg å spille to stykker under bisettelsen.

Men da kisten ble båret ut av kirken, brøt jeg sammen i tårer. Det ble så tøft for meg å takle.

Nå må jeg ta fatt på livet uten vedkommende, og fortsette drømmen om å spille i korps som vi delte felles lidenskap om.

Alt jeg gjør nå, gjør jeg i vedkommendes ånd.