Mitt design

Tenkte å gi dere en liten sniktitt, på hva jeg jobber med for tiden. Dette skal bli noe flott, som jeg håper vil bli godt mottatt.

Mer om dette prosjektet vil jeg skrive i et eget innlegg, og da skal jeg dele alle tankene mine rundt prosjektet med dere.

Mestringsfølelse

For tiden jobber jeg med et stort prosjekt, som nå har holdt på nå i 3 mnd. All planlegging, innhenting av dokumentasjon, tegning av mønster og skriving av oppskrift.

Dette er en prosess jeg aldri har gjort før, og som nå gjør at jeg kjenner på en stor mestringsfølelse. Det er deilig å se at selv om jeg har utfordringer i livet, så klarer jeg også å utrede store ting.

Ved å jobbe med dette prosjektet, har jeg fått større tro på meg selv. Og nå kan jeg gå mye rettere i ryggen når jeg er ute blant folk. Dette har også gjort at jeg tør å ta en ny utfordring i korpset. Nå spiller jeg 1.horn fremover, mot at jeg til vanlig spiller 2.horn.

Gleder meg veldig til å kunne presentere resultatet for dere når jeg blir ferdig.

Gjemte skatter ser dagens lys

Vi har vel alle sikkert noen skatter som betyr ekstra mye for oss, og som vi ønsker å ta godt vare på. Kanskje noe som har gått i arv i generasjoner, eller som ble laget til nettopp DEG.

Jeg er så heldig å ha et håndlaget vognteppet, som min avdøde oldemor har heklet til meg da jeg var barn. Det er sikkert mange av dere leserne mine, som har hatt maken teppet da dere var barn.

Jeg har blitt fortalt at dette mønsteret var veldig populært på 1970-tallet. Mitt teppet ble laget til å matche min vogn, som var brun og gul.

Den eneste gangen jeg har brukt teppet etter at jeg ble eldre, var til dukkevognen jeg hadde som barn. Etter det har teppet ligget nedpakket, og blitt oppbevart på en lufttett måte slik at hvitfargen har holdt seg.

Jeg gleder meg til den dagen da mitt fremtidige barnebarn, skal få bruke dette flotte vognteppet på vognen sin.

Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen av mine lesere har mønsteret på dette vognteppet.

Og jeg setter pris på tilbakemeldinger fra dere.

Sommerens stor høydepunkt

Reklame | Bamble Brass

Stikker innom bloggen for å gi dere en hyggelig beskjed.

Bamble Brass har besluttet å gjenta suksessen fra i fjor sommer, og vil i juni invitere dere alle til en ny fyrverkerikonsert i Krogshavn i Langesund.

Programmet er under produksjon, men vi kan love en fantastisk og magisk kveld for dere.

Mer informasjon vil jeg komme med når alt er spikret helt, men datoen er bestem og den er 13.06 kl 21:00.

 

VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE.

Hemmelig beundrer-hvem er du ?

Er vel på tide å gi litt lyd fra seg igjen. De første dagene av januar har flydd avgårde, og i gå var det godt å ta med althornet for å blåse igang ny sesong med korpset.

Denne sesongen kommer til å bli veldig bra, og gleder meg til å kunne fortelle dere om dette fremover.

Og i år debuterer jeg som designer, da jeg har laget mønster til en ny flott genser. Oppdateringer på denne vil komme når den er ferdig strikket.

Men over til det innlegget egentlig skal handle om. I fikk jeg en melding her på bloggen fra en hemmelig beundrer, og gjett om jeg lurer på hvem dette kan være. Har prøvd å vri hjernen min rundt, for å komme på hvem dette kan være. Hvis  du leser dette innlegget, så har du gjort meg veldig nysgjerrig på hvem du er. For dette er fremdeles en uløst gåte for meg.

Du skrev at jeg vet hvem du er, men jeg klarer ikke å komme på hvem du kan være.

Håper en dag du tør å møte meg, så jeg slipper å gå her og lure. Du lurte også på om jeg tenkte på deg. Men hvordan kan jeg tenke på deg, når jeg ikke vet hvem du er.

Velkommen 2020

Da har jeg lagt bak meg nok et nytt år, og kan ønske 2020 velkommen. Blanke nye ark skal fylles med nye opplevelser, og mange nye minner. Er veldig spent på hva 2020 vil bringe. Kanskje en ny jobb, kjæreste, ny reise. Hvem vet, men spennende blir det likevel å ta fatt på denne reisen.

Mange nye konserter skal jeg ha med Bamble Brass, og så har jeg begynt på et spennende strikkeprosjekt.

2019 har vært preget av sorg og savn etter et kjært familiemedlem som gikk bort. Men livet må gå videre, selv om det er vanskelig når alle minnene strømmer på.

 

GODT NYTT ÅR. Ta vare på hverandre.

Mammahjertet smeltet

Julaften ble veldig spesiell for meg i år, siden det var første gang alle 4 barna feiret jul sammen.

Fikk mange flotte gaver, og de flotteste gavene var de fine ordene barna hadde skrevet til meg.

»Kjære mamma!

Takk for alt du har gjort for meg. Du er den beste i hele verden. Jeg hadde ikke vært her i dag hvis det ikke hadde vært for deg. Du er en supermamma. Er kjempe glad i deg.»

» Hei mamma.

Du er den beste moren jeg kunne hatt, som trøster hvis noen blir lei seg og står på. Og aldri gir opp. Takk for at du er den moren du er i dag.»

« Kjære mamma!

Tusen takk for at jeg fikk deg som mor. Du er et herlig menneske og alltid positiv.

Selv om verden gir deg noen tøffe utfordringer, så gir du deg aldri.»

Det er helt fantastisk å lese disse ordene, og jeg blir veldig rørt over å se hvor mye jeg betyr for mine barn. Det er jo barna mine som gir meg styrke til å kjempe hver dag, og som er mine lys når mørket truer.

Disse ordene kommer jeg alltid til å bære med meg i hjertet mitt så lenge jeg lever.

På vei hjem fra juleselskap i går, så sa sønnen min ( som er 13 år) noen flotte ord som var vel gjennomtenkt. «Han sa det var veldig viktig, at han nå tok godt vare på foreldrene sine så lenge de var her på jorda.»

Dette syntes jeg var flott sagt av han, og dette støtter jeg han i. For det er viktig å ta seg tid til familien sin, for ellers er det for sent.

 

Ønsker alle en fortsatt god jul, og ta vare på hverandre.

 

—Lena

Tung tids tale

Jeg har nettopp lest en sterk bok som jeg vil anbefale. Denne boken er en sterk historie, om hvordan det er å være foreldre til et barn med autisme.

Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtten gan og familien trenger.

 

Jeg er selv mor til et barn med autisme, så det var lett å sette seg inn i handlingen i boka. For mye av det som står der, er ting jeg selv har opplevd med min sønn.

Blant annet det med hvordan barnet brått slutter å snakke, og reagerer med  frustrasjon når barnet  ikke blir forstått. Men det er også positive sider med slike barn. De lærer oss at det ikke er farlig å stikke seg ut i mengden.

 

 

Spirer og gror i Bamble

Jeg sitter her i kveld sprekkferdig av stolthet, over den flotte kommunen jeg flyttet hjem til i fjor.

Har i kveld vært på Bamble kulturskoles juleforestilling, og den var bare helt rå. Er sjelden jeg får gåsehud over hele kroppen min, men det fikk jeg i dag.

Det er så artig å se så flinke elever som kulturskolen her har, men ikke minst så har de jo dyktige lærere som er flinke til å utvikle barna. Enten det er innen sang, musikk, drama eller dans.

Og i denne juleforestillingen som vi fikk overvære i dag, fikk vi nettopp se denne bredden av kulturlivet i Bamle. Barna er jo de som skal bringe arven videre i kulturlivet vårt, og med hjelp av kulturskolen får de med seg en solid bagasje med erfaring innen interesseområdet sitt.

Det fine med kulturskolen i Bamble, er at den gir barna en flott mulighet, til å delta i et flott sosialt fellesskap.

Jeg er bare så stolt av å få følge mine jenter med på denne reisen, som kulturskolen gir de. Her får de venner for resten av livet.

——Lena ——stolt bambling