EN GOD START PÅ HELGEN

Ved en tilfeldighet kom jeg over denne konkurransen på Facebook, og fant ut at jeg skulle prøve meg. Liten tro hadde jeg på at nettopp jeg skulle vinne. For jeg har vanligvis ikke slik flaks med konkurranser.

Men i dag fikk jeg en veldig hyggelig melding på messenger. Der sto det at jeg hadde VUNNET konkurransen som Skagerak Energi hadde på Facebook. Tenk, lille meg har vunnet. Klarer ikke helt å fatte at jeg har vært så heldig. I kveld skal jeg feire dette på min spesielle måte.

Gleder meg til å få premien min i posten.

ønsker alle en fin adventstid, og en god helg.

Photo shoot

Sitter her i kveld, og ser på noen flotte bilder som ble tatt av meg. Fotografen som tok bildene, ble jeg veldig godt kjent med. Han og jeg hadde en lett tone oss i mellom, og det føltes så deilig å være nær han. Jeg ble veldig glad i han, og ja jeg var forelsket.

Men brått ble denne idyllen brutt, og borte ble han helt plutselig. Nå har det gått 7mnd siden jeg så han sist, og bildet av meg i treet ble tatt.

Sitter igjen med mange spørsmål, og et stort savn etter han. Klarer ikke å glemme han, selv om alle rundt meg sier at jeg må.

Til deg. Du vet hvem du er. Jeg vil bare si at jeg er veldig glad i deg, og savner deg hver dag. Klem fra meg

MEST LESTE BLOGGINNLEGG

Sitter her og leser gjennom bloggen min i dag. Mange innlegg har det blitt i løpet av dette første året jeg har blogget.

Tenkte jeg skulle dele med dere de 5 mest leste innleggene mine. Lite visste jeg at disse skulle bli så populære da jeg skrev dem.

Mye har skjedd dette året, og den største endringen kom da jeg flyttet hjem til Bamble etter 5 år i Porsgrunn. Nå 5mnd etterpå angrer jeg ikke på det valget jeg tok i sommer.

Litt startvansker har det vært, men jeg har fått en annen ro i kroppen min nå. Og jeg har fått en kjempeflott leilighet som jeg storkoser meg i hver dag.

Nå må jeg avslutte innlegget her. Skal dele litt mer tanker om flyttingen med dere i et senere innlegg.

Ungene og jeg skal bort til min mor for adventskaffe, og bursdagsselskap for min bror nå. Blogges senere.

Under kan dere lese innleggene jeg har plukket ut. Kos dere, og gi meg gjerne tilbakemelding på hva dere syns om innleggene.

MEST LESTE BLOGGINNLEGG

1) Ringen er sluttet Her

2) 40 år og singel Her

3) Dansepartner søkes Her

4) My true story: Fra mobbeoffer til ster kvinne Her

5) Latino Babe Her

#blogg #hverdag #hverdagsliv #advent #toppblogger #blogger #søndag #desember2018 #familie #mamma #pappa #foto

FÅTT NY STOL

God morgen alle mine herlige lesere.

Først vil jeg takke hver og en av dere som leser min blogg hver dag, og som liker det jeg skriver om. Dere inspirerer meg til å fortsette å blogge.

Som dere har fått med dere, så har jeg vært litt personlig her på bloggen min i det siste. I dette innlegget vil jeg dele et kjært minnet om en stol.

Nå begynner du nok å lure på hvorfor jeg deler et innlegg om en stol ? Hva er så spesielt med den, tenker du nok nå ?

Jo, det skal jeg fortelle deg nå. Stolen på bildet fikk jeg i 1979 da jeg var 1 år. Den ble laget av min fantastiske og kreative bestefar. Ved hjelp sv litt fantasi og materialer, skrudde han sammen en stol. Og flere slike stoler ble til i årene som fulgte. Vi er 6 barnebarn som fikk hver vår flotte stol, som nå er blitt et kjært minne for oss. Vår fantastiske, herlige, snille, koselige og kreative bestefar gikk bråt bort i 1992.

Og han er dypt savnet.

Nå sporet jeg av litt her. Stolen har fulgt meg i alle årene mine, og jeg har brukt den veldig mye. Jeg har mange minner med stolen, og husker at jeg alltid satt i stolen når jeg skulle se på barne TV.

Første gang jeg ble mor i 2000, ble jeg så glad for at noen kunne få bruke min stol. Slik at de kunne skape sine egne minner med den, og alle mine barn har fått bruke den etter tur.

Selv har jeg sittet i den som voksen, bare for å kjenne hvordan følelsen var å bruke den.

Da jeg ble skilt fra min andre eks mann, glemte jeg å få den med meg ned til huset mitt. Den ble stående igjen hos min eks, og han har tatt godt vare på den.

Har glemt den litt bort mens jeg har vært samboer, men for 4 uker siden dukket minnet opp og jeg lurte veldig på hvor den hadde blitt av. Jeg var redd for at den hadde blitt kastet, eller blitt gitt bort til noen andre.

Så jeg måtte høre med sønnen min,om den fremdeles sto i huset der jeg hadde bodd.

En kveld nå nylig kom det en melding med et bildet, hvor det sto at stolen var funnet. Jeg ble så glad at jeg begynte å grine, og så måtte jeg sende bildet over til min mor. Hun ble like glad som meg, over at stolen var funnet og i bra stand.

Fredag kveld kunne jeg endelig holde stolen i armene mine igjen. Det var helt magisk nærmest som en orgasme, der jeg sto med den i armene mine. Jeg ble så glad, at jeg måtte se om jeg kunne få plass i stolen min. Og det klarte jeg som dere kan se på bildet.

Nå føler jeg at livet er greit igjen etter at stolen kom hjem.

#blogg #hverdag #foto #hverdagsliv #interiør #barn #foreldre #mamma #pappa #humor #lørdag #desember2018 #norge

JEG BLE VOLDTATT

Nok et traume har brått blitt dratt frem fra skuffen. Trodde jeg hadde funnet en måte å takle dette traumet på, men med et slag i trynet var jeg plutselig tilbake mange år.

Årsaken til dette var da overgriperen plutselig dukker opp der jeg jobber. Jeg sto i kassa da jeg la merke til en mann som kom inn i butikken. Kjente ikke helt igjen mannen med en gang, så jeg fortsatte med å ekspedere de kundene som kom til kassa.

Brått står han der rett foran meg og smiler mens han sier :»Hei «. Brått kjente jeg panikken komme, og fortet meg å ekspedere han slik at jeg kunne bli kvitt han. Når han var gått, byttet jeg plass med en kollega og gikk ut på lageret.

Resten av dagen på jobb ble veldig tung for meg. I sjokk prøvde jeg å jobbe videre, mens jeg bare kjente at jeg ville hjem til leiligheten min.

Under kan dere lese hva som skjedde, og som utløste dette sjokket for meg nå mange år etterpå.

VOLDTEKTEN

Året er 1995, jeg er 16 år og skal på helgetur til Bergen for å spille NM for brass band. Jeg gleder meg veldig til å reise på tur meg koselige korpsvenner, og få oppleve dette.

Men dette skal bli en helg som skal brenne seg inn på minnet i mange år. Spille delen av helgen gikk veldig bra, og en opplevelse jeg unner alle korpsglade å få oppleve.

Men helgen har også en mørk side som bare 3 personer vet om. Min romvenninne, overgriperen og meg.

Det begynte veldig hyggelig med brass fest på verftet, med dans og hyggelig stemning. Min romvenninne forlot festen før meg, og jeg skulle gå tilbake sammen med overgriperen og flere andre fra korpset.

Vel fremme ved døra til rommet der jeg bodde, sa jeg god natt til de andre samt overgriperen. Men han hadde andre planer, og fulgte etter meg inn på rommet.

Plutselig holder han meg fast opp til veggen, og prøver å kle av meg trusa for å klå meg i skrittet.

Jeg prøver å dytte han bort, og vri meg ut av armene hans. Jeg må ha ropt høyt, for med ett våkner min romvenninne opp og skremmer han bort.

Tilbake står jeg igjen på gulvet skjelven, redd og bare gråter. Jeg får satt meg ned i en stol, og er livredd. Klarer ikke å få sove den natten, og vil bare hjem til mamma.

Romvenninnen min får lagt seg igjen, og sovner igjen etter alt som skjedde.

På søndags morgen er jeg fremdeles skjelven og i sjokk da vi går ned til frokosten.

Jeg orket ikke å spise mat, og satt bare å så tomt ut av vinduet. Hotellet vi bodde på ser dere under, lå helt nede ved vannet, og hadde en flott utsikt.

Det var ingen som kom for å høre om hvordan det gikk med meg, og hjemturen fra Bergen ble ekstra tung for meg. Husker jeg satt på bussen med klump i halsen, fremdeles i sjokk, og hadde bare lyst til å gråte.

På Hordartun på vei over fjellet, måtte vi stoppe. Veien videre var blitt stengt, fordi at en lastebil hadde sklidd av veien. Vi fikk middag der, og husker vi måtte vente i ca 2 timer før vi kunne kjøre videre.

Fremdeles klarte jeg ikke å slappe av, men bare håpet at vi snart var hjemme på Stathelle. Nok en gang ble det stopp, og da var vi kommet til Haukelitunnellen. Der måtte vi vente på brøytebil, for det var kolonnen kjøring over fjellet.

Kl 05:00 mandag morgen kom vi endelig til Stathelle, og mens jeg ventet på mamma tisset jeg på meg.

Vel hjemme fikk jeg stelt meg, og fortalte mamma hva som hadde skjedd i Bergen. Etterpå la jeg meg for å sove, og sovnet som en stein etterpå.

I frykt for hva som kunne skje om jeg anmeldte dette, lot jeg være å snakke med politiet.

I stede valgte jeg å holde dette skjult for alle rundt meg, og har båret alene på denne hemmeligheten i alle disse årene.

MUSIKK KARRIERE PÅ HYLLA

Etter denne hendelsen, klarte jeg ikke å fortsette i korpset. Det ble så vanskelig å treffe hele gjengen som jeg hadde vært på tur med. Jeg hadde så stor skyldfølelse etter voldtekten, og måtte bare bort fra alt sammen.

Men at det skulle ta over 20 år til at jeg skulle være tilbake igjen, hadde jeg nok ikke sett for meg den gang.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette lange innlegget. Dere mine lesere betyr så mye for meg, og gir meg lysten til å fortsette med dette.

#blogg #hverdag #hverdagsliv #helse #voldtekt #mor #familie #sexogsamliv #minhistorie #torsdag #desember2018 #2018 #foto #samfunn #telemark #norge

MIN LILLE PRINSESSE

I tre dager har jeg holdt på å strikke denne nydelige versjonen av Nordland festdrakt. Og den blir bare mer nydelig når jeg har en så flott modell å vise den på.

Helt ferdig er den ikke ennå, men klarte ikke å l være å vise den frem. Nå venter flere timer med brodering av blomster, og så skal den klippes opp på midten for så og monteres med strikkede belegg.

Håpet er å få den ferdig til jul, slik at jeg kan pynte prinsessen min med den. For det fortjener min store skatt som fyller tomrommet etter barna mine.

#blogg #hverdag #hverdagsliv #barn #baby #mor #far #familie #foto #tirsdag #desember2018 #håndarbeid #strikking

JUL OG DÅRLIG ØKONOMI =AVLYSE JULEN ?

Ja nå er vi igang med julemåneden desember, og i den forbindelse går mine tanker i kveld til alle de som ikke har så god råd. Til alle de som sitter rundt omkring i vårt langstrakte land, og som gruer seg veldig til å feire jul. Til alle dere som heller vil avlyse julen i år, for at dere ikke har råd til julemat eller gaver. Dere skal vite at dere ikke er alene, og jeg vet godt hvordan dere har det.

For jeg er en av dere, som har dårlig råd. Som gruer seg til jul, og som har lyst til å avlyse julen i år. Som dere vet så fikk jeg hospiteringsplass i en butikk her i Bamble, og nå er butikken julepyntet og julemusikken strømmer ut av høytalerne.

Mange flotte gavesett har vi fått i butikken, og flere av de kunne jeg tenkt meg å gi bort i julegave sammen med håndlagede produkter. Men jeg har ikke råd til å kjøpe noe, og det gjør meg veldig tung til sinns. Selv om jeg prøver å smile og være blid når jeg står i kassa, kommer tårene når jeg er innenfor døra mi.

Lysten på å ta frem julepynten jeg har samlet på så lenge, ligger fremdeles nedpakket i pappesken sin. Ønsket om et flott juletre med lys, snø, glasspynt, hvite og rosa kuler og annen flott pynt på, kan jeg se langt etter i år for det har jeg ikke råd til.

For jeg må spare penger til mat, som jeg så vidt har råd til.

Som dere forstår, blir vi med dårlig økonomi veldig slitne av å måtte tenke økonomi hver gang vi skal gjøre noe, som igjen kan føre til at vi blir deprimerte.

Julen skal jo egentlig være en positiv tid, hvor familien er samlet til god mat og har det hyggelig sammen. Hvor man spiser julegodter, vaser rundt i pysjamasen, ser på julefilmer, går rundt juletreet og synger julesanger. Men julen er også tid til ettertanke, og til å minnes de som ikke er med oss lengre.

Dette ble et veldig privat innlegg, men jeg syns det er bedre å være åpen om hvordan jeg har det enn å skjule det.

Jeg vil avslutte dette innlegget med mitt høyeste ønske for julen.

MITT JULEGAVE ØNSKE :

I år så ønsker jeg meg en fast jobb med inntekt, og en plass jeg kan trives og utvikle meg.

#blogg #hverdag #hverdagsliv #familie #mor #far #samfunn #tirsdag #desember2018 #julen2018 #dårligøkonomi #økonomi #singel

JEG HAR BLITT FREMMET

Jeg må bare fortelle dere en ting. Da jeg logget på bloggen min, oppdaget jeg at kaosverden hadde plukket ut MIN blogg til fremming.

Dette hadde jeg ikke regnet med, så jeg ble veldig glad og rørt over det hun skrev.

Tusen tusen takk…

Legger ved link til innlegget hvis du vil lese.

Her

#blogg #hverdag #hverdagsliv #mandag #desember2018 #mamma

JULEGAVESTRESS OG JULEHYSTERI

Julereklamen ruller over TV-skjermen, postkassen fylles opp av julereklame og handelstanden prøver å lokke oss til å kjøpe dyre julegaver. Med høy puls stresser vi fra butikk til butikk, for å finne den beste julegaven som kunne toppe fjordårets julegave.

Nok en gang lar vi handelstanden bestemme hva vi skal kjøpe, og hvordan vi skal feire den beste julen noen sinne. Flere hundretusen spyr vi ut på dette, og stresser oss til hjerteinfarkt. Og når julekvelden kommer, synker vi ned i hver vår stol slitne etter alt stresset. Men er det verdt det ?

Da lurer jeg veldig på hvor det ble av den hyggelige førjulstiden, hvor man samles for å ha juleverksted ?

Hvor man hadde tid til å bake julekaker, pynte pepperkakehus, brygge tomtebrygg, lage julepynt eller julegaver selv. Den tiden hvor man kunne sette på julemusikk, og bare kjenne hvilepulsen synke og ha overskudd på julekvelden.

Og er det ikke in lengre med hjemmelagede julegaver ? Må alle gaver koste en formue, enn gaver som er laget med kjærlighet og omtanke ?

Gaver som er stas å åpne på julaften, men blir fort glemt og stuet bort i en mørk krok og glemt etterpå. Mens hjemmelagede gaver blir brukt hele tiden.

I år har jeg tenkt å dra på håndbrekket, og hoppe av dette hysteriet. Jeg ønsker heller å føre gamle tradisjoner videre til mine egne barn i år. Og dette setter mine barn pris på. De ønsker en jul uten stress og mas, men en jul de kan huske resten av livet sitt. Og som de kan videreføre til sine egne barn.

Så i år skal vi ha juleverksted her hos meg, hvor vi skal bake pepperkaker og lage julepynt. Spille julemusikk, synge julesanger, lese julehistorier og bare kjenne julefreden synke over oss.

Dette er min barndommens jul, som jeg har savnet i alle år. Gleder meg til å sette meg ned rundt bordet med familien, og slippe kreativiteten løs.

Litt hjemmelage gaver er jeg igang med alt, og resten blir til underveis. Noen få vil bli kjøpt, men da er det jeg som bestemmer og ikke handelstanden.

Jeg syns det er viktig å kunne sette seg litt, og reflektere over de valgene man tar. Ikke alle her i landet har så god økonomi til å være med på dette sirkuset, og som heller må ty til kreative løsninger for at det skal bli en hyggelig jul.

Ellers ønsker jeg alle en flott førjulstid, og sett gjerne av litt tid til å reflekter over hva julen egentlig handler om.

#blogg #hverdag #hverdagsliv #søndag #november2018 #julen2018 #familie #mor #far #samfunn

A SMALL HOUSE TOUR

God kveld alle sammen.

Tusen takk for at DU stikker innom bloggen min. Det betyr så mye for meg. Det har nå gått en stund siden jeg postet noe her på bloggen, så jeg tenkte at det var på tide på gi lyd fra seg igjen.

Nå har jeg bodd i Bamble i 4 mnd, og det føles så godt å ha kommet hjem igjen. Det har vært en hektisk tid med å finne seg til rette, og ikke minst har jeg brukt litt tid på å komme inn i rutiner på Normal.

Tenkte det var på tide å vise dere litt bilder fra leiligheten min. Jeg er veldig fornøyd med leiligheten, og med den store plassen jeg har fått.

Det siste som kom på plass i dag, var de flotte stolene på spiseplassen min. Mangler en lampe over bordet, og er det noen der ute som har forslag til lampe legg gjerne igjen en kommentar til meg.

Resten av kvelden skal jeg følge sjakk VM på NRK, og fortsette å strikke på en gave til meg selv.

Ønsker dere alle en flott kveld videre.

#blogg #hverdag #hverdagsliv #interiør #søndag #november2018 #bamble #telemark #singellivet