Velkommen til min side
Mandagen flyttet forkjølelsen inn her i leiligheten min, og jeg har ligget rett ut her noen dager. Formen er ikke helt på topp ennå, men satser på at forkjølelsen flytter ut igjen på søndag.
Men nålen har blitt flittig brukt når formen har tillatt det, og da ble det laget noen babytøffler. Disse er laget i en teknikk som heter nålebinding.
Hva er nålebinding lurer du sikkert på nå ? Det er den eldste formen for strikking, og den går ut på å binde løkker sammen æ
Først vil jeg si tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger på innlegget jeg delte med dere om min situasjon. For de som ikke har lest det, så legger jeg ved linken til innlegget her:
https://kreativebeate.blogg.no/jeg-er-ufor.html
Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg skulle dele dette, for jeg har vært veldig redd for tilbakemeldingene som ville komme.
Men nå er jeg veldig glad for at jeg har gjort det. For nå føler jeg selv at jeg kan være meg selv, uten at det blir sett negativt på.
Hei jeg heter Lady Lena Beate, og jeg er ufør.
Ufør, smak på det ordet litt.
Det har ingen god klang. Ingen ord som begynner på u, har det. Urettferdig, uekte, usannsynlig, uærlig.. osv Du skjønner tegninga. (sitat fra Tove, fra arbeidsmaur til ufør)
Jeg har hele livet slitt med utfordringer som har vært usynlige for alle rundt meg, og som jeg på mange måter har prøvd å skjule. Jeg har også under hele oppveksten min prøvd å være som alle andre, og ikke klart å godta at jeg er annerledes enn andre. Jeg har også som alle andre gått med drømmer og planer om hva jeg skulle bli da jeg ble stor, men som aldri ble realisert på grunn av mine utfordringer.
Men det har tatt mange år å finne ut nøyaktig hva disse utfordringene har vært, og nå har jeg endelig fått et navn på dette.
Jeg har det som heter redusert kognitiv funksjon .
Det vil si at jeg har utfordringer med hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Ogi tillegg har jeg fibromyalgi og migrene med aura. Så jeg er avhengig av å ha faste rutiner og unngå stress så mye som mulig. For jeg takler ikke å gjøre flere ting på en gang, men må bare fokusere på en aktivitet av gangen. Jeg er litt avhengig av å ha noen som hjelper meg igang med en aktivitet, og som følger med at jeg får gjort det jeg skal gjøre. Og jeg klarer ikke lære meg teoretisk stoff slik andre gjør. Jeg lærer best ved å gjøre ting i praksis, og å se på bilder eller video av det jeg skal lære.
Før jeg ble ufør, har jeg prøvd å være i arbeidslivet med ulike jobber. Jeg har aldri hatt fast jobb, men startet som lærling innen helsefagarbeider og renholds medarbeidere for mange år siden. Jeg klarte ikke å fullføre læretiden, og har ikke fagbrev. Jeg har også jobbet som vikar mest innenfor renholds faget, og det har gått stort sett bra.Jeg takler ikke å være ute i ordinær jobb, for det blir for krevende for meg og da blir jeg veldig stresset og usikker. Samt at jeg får da ofte panikkanfall fordi jeg blir usikker på hvordan jeg skal gjøre ting.
Men jeg er takknemlig for at jeg har prøvd så godt jeg kunne å være i jobb, og for alle jeg har blitt kjent med på den reisen. Men jeg har innsett at jeg må være i en varig tilrettelagt jobb hvis jeg skal klare meg. Og dette sitter veldig langt inne å måtte innrømme for seg selv.
Jeg er mamma til 4 flotte ungdommer som jeg også har trengt hjelp til å oppdra, men som jeg har vært endel av livet til likevel.
Men nå for 3 år siden ble jeg 100% ufør, og det har på mange måter vært godt og vondt. Godt fordi at jeg har fått ro til å gjøre ting som gir meg energi, og til å få fokusere på helsen min som svinger mye hver dag. På gode dager ser du meg gå turer i nærområdet, sitter på kafe med en god kake eller er med i Vestmar vikinglag på møter. Mens de dagene hvor formen er dårlig, ligger jeg inne på sofaen og feller noen tårer fordi at energien min ikke er på topp eller at ledd og muskler verker så veldig at jeg ikke klarer å holde i en kopp. Da ser du meg ikke.
Men det som er vondt å være ufør er at jeg savner å være nyttig for andre til tross for mine utfordringer. For som ufør blir man veldig ensom.
Hei mine trofaste lesere.
Jeg tenkte å gi litt lyd fra meg. Er innlagt på sykehuset nå, men kommer sterkere tilbake med mer vikingstoff når jeg er blitt bra igjen.
Ønsker dere alle en flott helg.
Først må jeg få takke for tilbakemeldingen på første innlegg jeg skrev. Det var så hyggelig å høre at vedkommende likte det jeg skrev, og nå kommer innlegg nummer to til dere.
Denne gangen skal jeg fortelle litt om viking kvinnenens klær.
Klær til Viking kvinner hadde store variasjoner, som var en følge av hvilken sosial status kvinnen hadde i samfunnet.
Var man av den lavere klasse, som treller og landløse gårdbruker, var klærne veldig enkle. Men det finnes lite bevis for dette i arkeologiske funn. Og dette gjelder også for klær barna brukte i vikingtiden.
Men det er gjort langt flere funn av kjoler som har tilhørt de rike kvinnene. Det er gjort funn av selekjoler som var vevd i lin eller ull, og som hadde dekorerte bånd på øvre kant.
Selekjoler var holdt oppe med skålspenner, hvor det hang et perlekjede mellom skålspennene. I perlekjedet kunne det henge små gjenstander som for eksempel kniver, nåletui, stelle artikler og hus nøkkel.
De fleste klærne ble produsert hjemme av husfruen, og det ble primært brukt ull og lin til å produsere klær.
Det produsere klær i vikingtiden var en lang og krevende prosess, som gjorde at klær ble veldig dyre å lage. Til produksjon av store tekstiler ble oppstadvev en brukt. Mens brikkevev ble brukt til å lage mindre bånd, som ofte ble brukt til dekor eller til belter på serken.
Rike formelle klær var farget i ulike farger, og mange av disse hadde spesifikke betydninger i norrøn kultur.
For eksempel var klær farget røde, var dette sett på som et maktsymbol, som ble assosiert med rikdommen til konger og de som var i deres krets. Men var klærne farget blå, ble dette assosiert med døden. Blå er den fargen det oftest er gjort funn av i Viking graver. Men fargen sort ble assosiert med drap, men i konteksten av feigt mord og ikke sosialt aksepterte utfordringer.
Men de fleste klær hadde naturlige farger fra fibrene de var laget av (ull og lin)ifra lys og mørk brun til hvit og grå.
Bildet over skal illustrere litt av det viking kvinnene kunne bære på drakten sin i Vikingtiden,
Still gjerne spørsmål om hva dere ønsker jeg skal skrive om fremover.
Hei alle sammen.
Beklager for at alle innleggene mine ble slettet, men det oppsto noe som gjorde at jeg måtte gjøre det. Men nå er jeg tilbake igjen, og har tenkt å bare fokusere på en ting fremover.
Som deres ser på bloggen, så har jeg nå gått helt tilbake igjen til vikingtiden. Denne reisen startet jeg på for 10 måneder siden, da jeg hadde behov for å finne tilbake roen i kroppen min.
Via bloggen har jeg tenkt å dele denne reisen med dere, og fortelle litt om alt jeg opplever i Vestmarka Vikinglag og på turer jeg er på.
Samt at det blir innlegg om ulike kreative prosjekter jeg jobber med som er relatert til Viking livet.
