Mandag og ny uke er i gang. Helgen ble ikke helt som den var planlagt. Familien min skulle egentlig kommet hjem fra sydentur, men ble sittende sandfast på øya. Og nå i skrivende stund sitter de der ennå, og venter på beskjed om når de kan få fly hjem til Norge.
Jeg savner de masse her jeg sitter i Norge, og venter på å få de hjem igjen. Det har i løpet av kort tid rast mange tanker i hodet mitt, og da ble strikketøyet en god terapi å sitte med.
Strikketøy er egentlig en lur ting som er funnet opp. Det er så mye fint man kan trylle frem fra et garnnøste. Og så er det veldig avslappende å sitte med strikketøy.
Jeg mener bestemt at det er viktig, å ta vare på gamle håndverkstradisjoner som vi har i Norge. Og det er viktig å kunne videreføre dette til nye generasjoner.
Når jeg leser fagplaner for kunst-og håndverkfaget på barne-og ungdomsskolen, blir jeg litt bekymret for at de gamle håndverkstradisjonene er blitt borte.
Da jeg var barn, lærte vi både å brodere, strikke og sy på maskin. Det var til og med lagt opp til, at vi måtte ta symaskinsertifikat i 3.klasse.
Men nå har fagplanen lagt mer vekt på redesign.
Skulle jeg få bestemme innhold i ny fagplan, så hadde jeg valgt å innføre strikking og brodering i tillegg til redesign.
Skulle det skorte på kompetanse hos lærerne, så sitter det mange besteforeldre og foreldre som sikkert kunne vært med og bidratt med videreføring av denne kunnskapen.
