En hverdag fylt med glede, angst, usikkerhet, sorg og tid til ettertanke.
Men det har også vært 2 år fylt medmusikalske opplevelser, og mange nye bekjentskaper,
Men jeg har ikke angret på at flyttet hjem igjen. Bamble er og blir mitt barndoms paradis. Det er en veldig flott kommune å få vokse opp i, med sjø og skog som nærmeste nabo.
Og en rask gange over Breviksbrua, så er du i idylliske Brevik. Som nå i disse covid-19 dager, har blitt mitt fristed hvor jeg kan få et pusterom for meg selv.
Og så du lille Langesund, som også er en liten perle.
Føler nå at jeg har kommet hjem for å bli i Bamble livet ut.
I dag har jeg tenkt å skryte litt av meg selv tenkte jeg.
Jeg er så stolt av meg selv, som gang på gang har klart å reise meg når verden har vært på sitt mørkeste. Jeg har ofte lurt på hvor jeg får denne styrken fra, og har landet på at det er barna mine, familien min, en stor dose med stahet og mine gode venner som gir meg styrken til å fortsette å kjempe hver dag.
Jeg er en fighter som har i årenes løp ,kjempet meg gjennom mange kamper. Mange ganger har jeg vært nær ved å gi opp, og da har tanken på alle de rundt meg dukket opp og lysten til å stå på blitt tent igjen.
Dette er jeg veldig stolt av i dag, og dette er noe jeg minner meg selv på hver dag.
Her morgen på badet, pleier jeg å ha en samtale med meg selv. Hvor jeg skryter av meg selv, og minner meg selv på hvor stolt jeg er av meg selv. Dette gir en god følelse i kroppen, og jeg smiler alltid til meg selv i speilet.
Disse indre samtalene har jeg hele tiden med meg selv, hvor jeg heier på meg selv. Og føler jeg at ting butter litt i mot, så prøver jeg å si til meg selv at nå prøver vi en gang til.
Dit jeg har kommet i dag, har vært en tøff kamp å kjempe. Det har vært mye tårer og frustrasjon, men jeg har tatt en dag av gangen og bygget sten for sten.
Er jo noe som heter at Roma ikke ble bygget på en dag, og slik har jeg også hatt det.
Jeg har fått meg en stødig plattform i livet mitt, som jeg nå har begynt å bygge på. Alle utfordringer jeg møter på, kaster jeg meg over og dette gir en god mestringsfølelse etterpå.
Og så er jeg en veldig sta person, som ikke vil gi meg. Går jeg på tryne, så reiser jeg meg opp igjen og børster bort støvet. Og så prøver jeg heller å finne en annen måte å løse ting på.
Skrive dagbok har også vært en god måte å få tømt ut alle tanker i hodet mitt på. Og så er jeg blitt delvis god til å fortelle hvordan jeg har det, men klart jeg kan nok bli enda flinkere på dette området også.
For å prøve å avslutte dette innlegget, så har alt dette gjort at jeg har fått ut mye av den kreative delen av meg selv. Jeg elsker å holde på med ulike typer for håndarbeid, smykkelaging, tør å prøve meg på ting jeg ikke har gjort før og vekket lysten til å ta opp gleden for korpsmusikken igjen.
Kunne sikkert ha skrevet mye mer her, men da er jeg redd det blir for langt innlegg.
Jeg fikk så lyst til å prøve meg på å lage karameller, så da kastet jeg meg over og begynte å Google etter gode oppskrifter på nettet.
Fant til slutt en oppskrift jeg ville prøve. Legger ved en link hvis flere har lyst til å prøve. Var veldig grei å bruke, da alt skulle blandes i en glassbolle og varmes i mikrobølgeovnen.
Etter to ikke-vellykkede forsøk på karameller i går, så har jeg sovet på det i natt og prøvd meg på nytt.
På forsøk tre knakk jeg karamell koden, og stolt kunne konstantere at nå hadde jeg endelig lykkes. Det er et ordtak som sier at alle gode ting er tre, og det har jeg jo levd opp til nå.
Så nå lukter det så deilig av fløtekarameller her i leiligheten, og jeg har prøvesmakt herlighetene. De smaker helt himmelsk, og bare smelter på tunga når du får de i munn.
Så fremover nå blir det karamellproduksjon her i huset, og ser frem til å kunne gi bort disse i julegave.
Gutta mine har også smakt på karamellene, og de syntes at de smakte veldig godt.
Nå skal jeg snart igang å lage litt middag her, og hekle ferdig et skjørt som skal bruker i sommer.
Må vel dra igang en Q&A runde igjen her på bloggen. Er lenge siden sist jeg hadde det.
Ønsker alle en fortsatt fin søndag, og ta vare på hverandre i denne rare tiden.
