Da går denne dagen snart mot slutten, og det har vært en veldig rar dag. Ingen korps fikk spille her i år, og ikke kunne man samles til felles frokost.
Dagen her har blitt feiret med sending på NRK, og litt god mat fikk man laget. Håper at 17.mai neste år blir som vanlig, med korps og barnetog.
For 38 år siden forlot du denne verden så alt for tidlig. To gode venner ble brått revet fra hverandre en flott dag i mai, og tilbake sto ei lita jente som måtte fortsette på reisen alene uten deg ved hennes side.
Alle tankene på hvordan livet hadde vært om du var her ennå, og på alt vi kunne ha opplevd sammen.
Men selv om du er borte for alltid, føles nærværet av deg så sterkt likevel.
Det føles godt når en trygg hånd blir lagt på skulderen, og den trygge energien bruser i blodet.
Borte for alltid, men alltid i mitt hjertet ❤️
Avslutter innlegget med Miriams Sang fra kaptein Sabeltann. Denne sangen beskriver nærværet så godt.
MIRIAMS SANG (fra Kaptein Sabeltann)
Du lot meg komme inn og sette meg ned
Du eide øyeblikket der jeg glemte tid og sted
Når jeg kjenner etter mellom natt og dag
Da føler jeg du er her som et varsomt åndedrag
Mye er glemt, men det er noe jeg vet
Det beste du ga meg var din kjærlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever likevel, som en sårhet i min sang
I mine mørke rom forsvinner ditt spor
Jeg hører fjerne toner fra en verden uten ord
Når jeg går alene slipper ingen inn
Da aner jeg din nærhet som et vindpust mot mitt kinn
Mye er glemt, men det er noe jeg vet
Det beste du ga meg var din kjærlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever likevel, som en sårhet i min sang
Jeg husker deg best når du er tilstede
Som et plutselig savn i et streif av glede
Mye er glemt, men det er noe jeg vet
Det beste du ga meg var din kjærlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever likevel, som en sårhet i min sang.
