Det har vært noen tunge uker her for meg, og da har jeg ikke orket å lage nye innlegg på bloggen.
For 18 dager siden fikk jeg en tung beskjed, om at en som sto meg veldig nær hadde brått gått bort. Det kom som et sjokk på meg, for det var kort tid siden jeg hadde snakket med vedkommende.
Det har og er fremdeles helt uvirkelig at jeg ikke skal se vedkommende igjen, eller høre stemmen.
I dag har det vært en tung dag, men samtidig en flott bisettelse som jeg fikk ta del i. Med masse styrke og støtte fra andre, klarte jeg å spille to stykker under bisettelsen.
Men da kisten ble båret ut av kirken, brøt jeg sammen i tårer. Det ble så tøft for meg å takle.
Nå må jeg ta fatt på livet uten vedkommende, og fortsette drømmen om å spille i korps som vi delte felles lidenskap om.
Alt jeg gjør nå, gjør jeg i vedkommendes ånd.
