Hei alle mine flotte lesere. Jeg setter så stor pris på at dere tar dere tid til å lese det jeg skriver.
Gjennom årenes løp har jeg blitt kjent med mange mennesker, og fått høre deres historier om livet sitt. Mange av disse historiene har gjort et stort inntrykk på meg, og fått meg til å stille en del spørsmål. Blant annet om hvorfor de ikke er blitt oppdaget av systemet tidligere, og fått en bra oppfølging med livet sitt. Og hvorfor det har gått så galt, at man har brutt familiebånd som er så viktige.
Men disse historiene har også fått meg til, å tenke over hvordan mitt liv har vært. Selv om det ikke alltid har vært bra, så har jeg vært veldig heldig sammenlignet med de jeg har møtt i livet.
Jeg har en flott familie som har og fortsatt stiller opp hvis jeg trenger hjelp, eller trenger å dele tankene mine med. Som jeg kan omgås med, og ha det hyggelig med. Som stilte opp og tok ansvar for mine barn, da helsen min brått sviktet av et virus. Uten de så hadde jeg ikke hatt mulighet, til å ha kontakt med mine barn i dag. Dette er jeg veldig takknemlig for, og jeg håper en dag at jeg blir helt frisk igjen.
Hvor andre opplever å ikke ha den støtten i livet, men heller må klare å stå på egne bein alene. Som mister kontakten med barna sine, og havner på galt plan.
Mange har også klart seg bra i livet, og har fått en dypere forståelse av hvordan de ønsker at livet skal være for sine barn.
Og det er spennende å kunne ha samtaler med de, for å reflektere over livet. Om hvilke verdier som er viktige å verne om, og hva som ikke er viktig å henge seg opp i.
